Samlet digital mappe
4. juni, 2008
Nokia forener krefter med BMG
I fløge bloggen det er linket til i starten har Sony BMG annonsert at de har forent krefter med Nokia for å tilby sin musikkatalog til utvalgte Nokia-modeller. Når en bruker kjøper en viss modell vil han/hun få ubegrenset adgang til å laste ned musikk fra alle Sony BMG sine artister.
Denne nyheten er interessant for å se på ulike forretningsmodeller i dagens musikk- og mobilutstyrsbransje.
Sony BMG kan på dette feltet sees som en foregangsbedrift. De var faktisk det første plateselskapet til å bli med på en slik ordning. I mange år har plateselskapene måtte kjempe mot piratvirksomhet og ikke minst introduksjonen av iTunes. I så måte er nyheten er mange måter plateindustrien sitt svar. Fordelen med denne nye løsningen er at brukere kan laste ned musikken gratis ig beholde den så lenge de lever. Ikke minst er dette gratis, foreløpig er tjenesten bare gratis det første året. Etter det må brukere betale. Dette er også en kjent mekanisme for å flomme markedet med en ny tjeneste og for å få brukere låst inn i et bruks/forbruksmønster. Den første smak en gratis, men etter den søte kløe kommer på sett og vis den sure svie.
I fohold til litteraturen og tidligere blogg om “The digital Transformation” kan denne utviklingen sees i lys av analysedimmensjonen sammenslåingseffekter. To aktører på med vidt forskjellige utgangspunkt (mobiltelefoner og musikk) forener krefter for å kunne levere et helhetlig produkt som svar opp mot markedsforventningene. Sony BMG på sin kant har valgt å involvere en ekstra mellommann slik at de kan fokusere på å lage sin musikk, mens andre mer profesjonelle leverandører tar seg av distribusjon osv. Dette kalles i artikkelen “The digital Transfomation” for remediation. Man omfanver andre for å løse sine egne problemer. Både Nokia og Sony BMG har på hver sin kant gode og solide merkenavn. Når de nå slår seg sammen vil dette medføre at deres respektive gode renome i den enkelte bransjer blir samlet om å levere en tjeneste som mange kan identifisere seg med og til og med bruke.
Denne bloggen er skrevet som en kommentar til Arne Krona sitt innlegg om Twitter:Arne Krokan om Twitter
Alle er kjent med bruken av SMS og lignende. Dette er fordi det er en tjeneste vi er vant til å bruke og er godt tilfredse med kommunikasjonsformen den tilbyr. Den er ikke for personlig og man slipper svare på ”direkten”. I den senere tid har trådløs infrastruktur blitt bygd ut i kriker og kroker. Dette medfører at nye tjenester ser dagens lys. Twitter er et godt ekempel på dette. I utgangspunktet ble det vel tenkt at Twitter skulle brukes til ”fjas” mellom kompiser, men har en stor mulighet for å overta for SMS. Hva gjør jeg nå er et spørsmål mange eller kanskje ikke så mange spør. Gjennom Twitter kan man sette en statuslinje for hva man driver med og samtidig få rede på hva andre driver med. Muligheten for å kunne svare på andre sin innlegg/spørmål gjør tjenesten veldig lik SMS og teknologien åpner for trådløs tilkobling med hva slags brukerutstyr det måtte være. Er folk påkoblet internett, ja så kan de saktens sende en oppdatering/svar på hva det måtte være. Et viktig poeng med Twitter og lignende tjenester er at de er gratis. Dette kan medføre bølger av brukere så snart de finner ut at det er nettopp gratis og at tilgjengeligheten begrenser seg til å være påkoblet internett. Nå når mobilnettet har konvergert mot internett så er tilgjengeligheten tilnermet den samme for både bruk av SMS og Twitter.
Det nevnte Facebook-intervjuet setter søkelyset på temaet samtidig interaksjon. I denne sammenheng er det interessant å se hvordan en samlet gjeng med teknologibrukere forente sine meninger og lot det komme til uttrykk ved verbalt å tilsnakke programlederen. De fleste var enige om at spørsmålene som bel stilt til Facebook grynderen foholdt seg som en vennesamtale og at viktige temaer som tilhørerene var interessert i ble utelatt. I mange store forsamlinger har den jevne person visse indre barrierer som forhindere dem i å si sin mening. Tale i det offentligerom er noe som er forbehold en liten gruppe folk som både tør og mener de har noe viktig å si. Det ene utelukker ikke det andre. De som roper høysest får som regel sagt det de vil enten det er interressant eller ikke. Det viktigste poenget med en slik back-channel kommunikasjonsform som Twitter tilbyr er at meningen til alle kan komme fram. Mener nok folk det samme, er det alltids noen som tør løfte på sløret og si hva de mener. Dette er ofte enklere hvis det er en unison konsensus om hva som bør sies.
I forhold til en undervisningssituasjon tror jeg tjenester som Twitter kan ha en stor innvirknig. Jeg har selv sittet i store forelesinglokaler og hatt lyst til å spørre om ting, det som har holdt meg tilbake er at jeg har vært redd for å dumme meg ut. I denne sammenhengen hadde det vært strålende om Twitter e.l. ble brukt slik at man kunne spørre om ting uten å måtte heve stemmen i det offentlige rom.
Forretningsmodeller
En forretningsmodell er et konseptuelt verktøy som inneholder elementer og deres forhold til hverandre som uttrykker bedriftens logikk for å tjene penger. For å forenkle denne definisjonen kan man si at det er bedriftens oppskrift for hvordan den skal tjene penger. Forretningsmodellen er en beskrivelse av verdien en bedrift kan tilby kundene sine i form av hvordan verdien produseres, fraktes og markedsføres for kunden og hvordan bedriften finansierer verdiskapningen.
I disse tider er tradisjonelle forretningsmodeller fra industrialderen på vei ut. Forretningsmodellene endres raskt og den største utfordringen for en markedsleder i dag er å ta nytte av de nye konseptene som oppstår. Spesielt er dette i forhold til nyvinninger innenfor teknologiske emner. Ser man på innførselen av Voice-Over-IP (VoIP) og hvordan Telenor håndterte dette i Norge har man et strålende eksempel på dette. Markedslederen innenfor de tradisjonelle teknologiene (her Telenor) ser ikke på den nye teknologien som en utfordrer til deres velfungerende og profitable løsning. Derfor velger de å sitte på gjerdet og vente til noen tar tak og setter denne teknologien ut i livet. De tillater utfordrer å skape en reel kundebase før de selv finner ut at nyvinnigene om enn kan revulosjonere hvordan folk kommuniserer. Når så dette har gått opp for den tradisjonelle markedslederen er det ofte seint å komme inn i markedet. Folk som av natur er nysgjerrige og ser gode besparelser i den nye tkenologien og den nye forretningsmodellen har allerede skiftet tjenesteleverandør og har gått over til nykommeren. Disse kundene er som regel de som befinner seg i lav-ende delen av markedet og er middels til dårlig fornøyd med både pris og ytelse på sin nåværende tjeneste. De føler kanskje at tjenesten de betaler for er over the top, altså mye mer enn det de trenger og kan gjerne ta til takke med dårligere kvalitet i bytte mot lavere pris. I tilfellet VoIP har teknologien nå modent såppass at kvaliteten ikke lenger er dårligere, den kan i mange tilfeller vøære bedre avhengig av tilgjengelig båndbredde osv.Utfordringen for markedslederen blir da å kunne overbevise sine store kunder i høy-ende- markedet om at et bytte også vli være lønnsomt og at kvalitet og fleksibilitet ved den nye tjenesten ikke vil endre seg om de bytter. På denne måten kan en markedsleder komme inn en stund etter oppstartfasen, hoppe over et par utviklingssteg og fortsatt gjøre seg gjeldende med de nye typene forretningsplaner. I et annet tilfelle der markedslederen ikke ser for seg gevinst av den nye forretningsmodellen mens de nye og gamle tjenestene leverer samme kvalitet men til ulik pris, kan markedlselderen i nært forestående rfamtid måtte kutte ned på arbeidskraft og i mange tilfeller legge ned sin bedrift som følge av en sviktende kundebase. Fremskritt i teknologi og endring i forretningsmodeller kan i så måte medføre tapte arbeidsplasser og i et sosiøkonomisk-perspektiv vil dette medføre konsekvenser for samfunnet som helhet. Arbeidere må læres opp til nye yrker hvis de i det hele tatt kommer tilbake til arbeidslivet.
”The digital Transformation”
Sammendrag:
Artikkelen omhandler 10 analysedimmensjoner som kan utgjøre en forskjell mellom digitale og tradisjonelle tjenester. De ti dimmensjonene er:
Informasjonstetthet
- I hvilken grad informasjon følger produktet.
Tilpassningsdyktighet
- I hvilken grad en tjeneste kan tilpasses individuelt bruk.
Elektronisk leverbahet
- I hvilken grad produktet kan leveres elektronisk.
Sammenslåingseffekter
- I hvilken grad like produkter kan kombineres for å gi et helhetlig tilbud. Alt på ett sted.
Kostnader forbundet med søk
- I hvilken grad informasjon om produktet er tilgjengelig (natt/dag, digitalt/analogt).
Sanntidsgrensesnitt
- I hvilken grad informasjon om produktet oppdateres. Hvis informasjonen oppdateres hyppig vil et sanntidsgrensesnitt lønne seg.
Risiko ved kontraktsinngåelse
- I hvilken grad det kan medføre store kostnader hvis en kontrakt missligholdes.
Nettverkseffekter
- I hvilken grad en større brukermasse gir økt bruk av produktet.
Fordeler ved standardisering
- I hvilken grad produktet benytter seg av gjeldene standarder og normer for tilvirkning.
Manglende kompetanser
- I hvilken grad det er mulig å innhente kompetanse i tilfelle bedriften selv ikke besitter den.
Disse 10 dimmensjonene kan hjelpe bedriften i å velge hvilken meglingsstrategi den skal bruke. Artikkelen angir tre mulige varinater for megling: Den første er classic disintermediation, som betyr at alle mellomenn blir tatt ut av verdikjeden. Bedriften må da styre hele showet alene. Den andre er remediation. Denne betyr at i stedet for å kvitte seg med mellommenn så oppfordres bruken av disse. Dette kan være en lur tilnerming hvis bedriften vil fokusere på sin kjernevirksomhet og heller sette bort oppgaver de ikke har tilstrekkelig kompetanse til å utføre. Den siste varianten av megling er netwok-based mediation. Med denne modellen menes at et vell av bedrifter bygger nye strategiske allianser eller partnerskap for å kunne produsere ulike produkter eller tjenester.
De viktigste lærepengene artikkelen viser til er at ikke en modell passer for alle bedrifter. I noen markeder lønner det seg ikke stå alene, mens det i andre markeder kanskje kan være det beste. Problemet ligger i å velge hvilke teknologier fra NIT som skal velges og til hvilket formål. Ved å ta de 10 dimmensjonene i betraktning kan bedrifter avgjøre hvilke meglingsmetoder som er best for dem.
I det følgende vil det bli forsøkt å gjøre en analyse NIT-systemet som NTNU tilbyr.
Informasjonstetthet:
Nettstedet til NTNU tilbyr en stor grad av informasjonstetthet. Man finner informasjon om fag og studieretninger for både vordende, nåværende og forhenværende studenter, informasjon om forskning som utføres og rett og slett informasjon om alt hva NTNU foretar seg. I mange tilfeller kan denne jungelen av informasjon være lett å gå seg bort i. Det kreves som regel tålmodighet for å finne fram til dit man vil ( ref: snart forhenværende student).
Tilpassningsdyktighet:
Gjennom sitt initiativ It’s Learning har NTNU gjort et godt forsøk på å individualisere sitt nett-tilbud. Dette i god Web2.0-stil. Her hentes informasjon fra NTNU sin studentdatabase og studentene kan nyte godt av å bli forevist en side som kun inneholder de fag som man er oppmeldt i. Kritikken mot denne siden går i at de fleste som nye studenter ikke har “peiling” på hva de skal bruke det til. De blir utlevert en blank side og blir instruert til å skrive. I samme web2.0 stil holder ikke dette. Bruekre må få god opplæring i hva som skal til.
Elektronisk leverbahet:
Produktet NTNU tilbyr er i de fleste tilfeller utdanning. Gjennom sitt omtalte It’s Learning åpner dette muligheter for å levere besvarelser etc. I forhold til Elektronisk leverbarhet kan nok ikke utdanning sies å være godt egnet.
Sammenslåingseffekter:
Også under dette punktet kan det være interessant å trekke fram It’sLearning. Her kan studentene kommunisere via en innebygd mail-tjeneste, Instant Messaging og også lage seg egne profiler. Oppgaver kan tas ut og besvares i applikasjonen. Dette medfører at mange tjenster som tidligere har hatt mange forskjellige grensesnitt nå er buntet sammen til en overliggende tjeneste.
Kostnader forbundet med søk:
I denne sammenhengen er det nærliggende å se på søk etter fag. Dette kan på mange måter sammenlignes med kjøp av en bil. Man vil gjerne ha mest mulig informasjon om hva man begir seg ut på før man slår til. Generelt sett har det vært et problem å finne fram til de fagene man ønsker. Man blir som oftest referert til Studiehåndboken. Denne er i mange tilfeller grei å ha med å gjøre, men er man ikke sikker på hva man er ute etter, er det et større problem. Her burde kanskje metoder fra nettverkssystemer settes i verk. Feks. hvilke fag har andre min tilsvarende bakgrunn tatt osv.
Sanntidsgrensesnitt:
Ikke nødvendig i denne sammenheng.
Risiko ved kontraktsinngåelse:
Ikke nødvendig i denne sammenheng.
Nettverkseffekter:
Økt bruk av NTNU sine nettsider deriblant It’sLearning vil ha en god positiv effekt. Særs hvis alle forelesere blir like flinke til å benytte seg av det. I forhold til It’sLearning sin ePortfolio er det en positiv effek hvis så mange som mulig legger ut sitt arbeide. Rent bortsett fra dette har nettverkseffekten lite å si i denne sammenheng.
Fordeler ved standardisering:
Ikke nødvendig i denne sammenheng.
Manglende kompetanser:
Ikke nødvendig i denne sammenheng.
Analysen av NTNU sin bruk av NIT-systemer viser at de har gjort en innsats i å fornye seg og gå over til den digitale fremtiden. Men det er enda langt igjen til man kan si at det er velfungerende.
Nettverkseffekter i Facebook
En nettverkseffekt kan beskrives ved at effekten av et nettverk øker med at antall medlemmer av nettverket øker. Gjennom denne forhøyde effekten vil nettverket bli interessant for flere brukere og antallet medlemmer og effekten øker videre. Dette kan kalles positiv tilbakekobling. I det en kritisk masse er nådd, øker medlemstallet eksponentielt. Dette kalles i litteraturen for snøballeffekten. Når en venn har gått til innkjøp av et gode eller bruker en nettjeneste og skryter hemningsløst av denne, er det stor sannsynlighet for at du selv følger etter. I denne maneren følger kanskje også venner og venners venner etter og man oppnår i så måte nettverkseffekten.
Facebook sin suksess i den senere tid er et godt eksempel på dette. Helt fra starten av har Facebook gått på folkemunnet og munnet ut i et globalt omfattende nettverk av venner og venners venner. Når først en bruker er registrert og har ordenet seg en profil kan han/hun ”legge til” sine bekjente eller andre interessenter. Frasen ”legge til” har gjennom Facebook og andre tilsvarende applikasjoner blitt et synonym for å bli venn med. Når så en interessent er ”lagt til” kan informasjon om interesser, smak og behag for den ”tillagte” leses og tolkes dit man måtte ønske. De fleste kjenner til begrepet jungeltelegrafen der informasjon går fra person til person. Å poste sin smak innenfor bøker eller musikk kan tillegges dette begrepet. I en komersiell setting er dette et interessant tema. En person som man indentifiserer seg med (les: har sammenfallende interesser som) kan med god sannsynlighet like de samme bøkene og den samme musikken. Dermed kan de kommersielle aktørene hoppe over store markedsføringskampanjer for nisje-produkter og heller ”satse” på jungeltelegrafen. I Facebook sin sammenheng finnes det mange plugin-applikasjoner til dette formålet. Hvis man har installert samme applikasjon som sin ”tillagte” kan man dele sine siste kulturelle erobringer og man kan se hva andre folk med tilsvarende interesser liker. I litteraturen kalles dette gjerne for Collaborative Filtering (CF) og er hypppig brukt av aktører som iLike(plugin for facebook) og den mer kjente Amazon.com.
Kilder:
Det nye hamskiftet (Arbeidsmanus januar 2008 )
http://de.wikipedia.org/wiki/Netzwerkeffekt
Nokia forener krefter med BMG
4. juni, 2008
I fløge bloggen det er linket til i starten har Sony BMG annonsert at de har forent krefter med Nokia for å tilby sin musikkatalog til utvalgte Nokia-modeller. Når en bruker kjøper en viss modell vil han/hun få ubegrenset adgang til å laste ned musikk fra alle Sony BMG sine artister.
Denne nyheten er interessant for å se på ulike forretningsmodeller i dagens musikk- og mobilutstyrsbransje.
Sony BMG kan på dette feltet sees som en foregangsbedrift. De var faktisk det første plateselskapet til å bli med på en slik ordning. I mange år har plateselskapene måtte kjempe mot piratvirksomhet og ikke minst introduksjonen av iTunes. I så måte er nyheten er mange måter plateindustrien sitt svar. Fordelen med denne nye løsningen er at brukere kan laste ned musikken gratis ig beholde den så lenge de lever. Ikke minst er dette gratis, foreløpig er tjenesten bare gratis det første året. Etter det må brukere betale. Dette er også en kjent mekanisme for å flomme markedet med en ny tjeneste og for å få brukere låst inn i et bruks/forbruksmønster. Den første smak en gratis, men etter den søte kløe kommer på sett og vis den sure svie.
I fohold til litteraturen og tidligere blogg om “The digital Transformation” kan denne utviklingen sees i lys av analysedimmensjonen sammenslåingseffekter. To aktører på med vidt forskjellige utgangspunkt (mobiltelefoner og musikk) forener krefter for å kunne levere et helhetlig produkt som svar opp mot markedsforventningene. Sony BMG på sin kant har valgt å involvere en ekstra mellommann slik at de kan fokusere på å lage sin musikk, mens andre mer profesjonelle leverandører tar seg av distribusjon osv. Dette kalles i artikkelen “The digital Transfomation” for remediation. Man omfanver andre for å løse sine egne problemer. Både Nokia og Sony BMG har på hver sin kant gode og solide merkenavn. Når de nå slår seg sammen vil dette medføre at deres respektive gode renome i den enkelte bransjer blir samlet om å levere en tjeneste som mange kan identifisere seg med og til og med bruke.
4. juni, 2008
Denne bloggen er skrevet som en kommentar til Arne Krona sitt innlegg om Twitter:Arne Krokan om Twitter
Alle er kjent med bruken av SMS og lignende. Dette er fordi det er en tjeneste vi er vant til å bruke og er godt tilfredse med kommunikasjonsformen den tilbyr. Den er ikke for personlig og man slipper svare på ”direkten”. I den senere tid har trådløs infrastruktur blitt bygd ut i kriker og kroker. Dette medfører at nye tjenester ser dagens lys. Twitter er et godt ekempel på dette. I utgangspunktet ble det vel tenkt at Twitter skulle brukes til ”fjas” mellom kompiser, men har en stor mulighet for å overta for SMS. Hva gjør jeg nå er et spørsmål mange eller kanskje ikke så mange spør. Gjennom Twitter kan man sette en statuslinje for hva man driver med og samtidig få rede på hva andre driver med. Muligheten for å kunne svare på andre sin innlegg/spørmål gjør tjenesten veldig lik SMS og teknologien åpner for trådløs tilkobling med hva slags brukerutstyr det måtte være. Er folk påkoblet internett, ja så kan de saktens sende en oppdatering/svar på hva det måtte være. Et viktig poeng med Twitter og lignende tjenester er at de er gratis. Dette kan medføre bølger av brukere så snart de finner ut at det er nettopp gratis og at tilgjengeligheten begrenser seg til å være påkoblet internett. Nå når mobilnettet har konvergert mot internett så er tilgjengeligheten tilnermet den samme for både bruk av SMS og Twitter.
Det nevnte Facebook-intervjuet setter søkelyset på temaet samtidig interaksjon. I denne sammenheng er det interessant å se hvordan en samlet gjeng med teknologibrukere forente sine meninger og lot det komme til uttrykk ved verbalt å tilsnakke programlederen. De fleste var enige om at spørsmålene som bel stilt til Facebook grynderen foholdt seg som en vennesamtale og at viktige temaer som tilhørerene var interessert i ble utelatt. I mange store forsamlinger har den jevne person visse indre barrierer som forhindere dem i å si sin mening. Tale i det offentligerom er noe som er forbehold en liten gruppe folk som både tør og mener de har noe viktig å si. Det ene utelukker ikke det andre. De som roper høysest får som regel sagt det de vil enten det er interressant eller ikke. Det viktigste poenget med en slik back-channel kommunikasjonsform som Twitter tilbyr er at meningen til alle kan komme fram. Mener nok folk det samme, er det alltids noen som tør løfte på sløret og si hva de mener. Dette er ofte enklere hvis det er en unison konsensus om hva som bør sies.
I forhold til en undervisningssituasjon tror jeg tjenester som Twitter kan ha en stor innvirknig. Jeg har selv sittet i store forelesinglokaler og hatt lyst til å spørre om ting, det som har holdt meg tilbake er at jeg har vært redd for å dumme meg ut. I denne sammenhengen hadde det vært strålende om Twitter e.l. ble brukt slik at man kunne spørre om ting uten å måtte heve stemmen i det offentlige rom.
Forretningsmodeller
4. juni, 2008
En forretningsmodell er et konseptuelt verktøy som inneholder elementer og deres forhold til hverandre som uttrykker bedriftens logikk for å tjene penger. For å forenkle denne definisjonen kan man si at det er bedriftens oppskrift for hvordan den skal tjene penger. Forretningsmodellen er en beskrivelse av verdien en bedrift kan tilby kundene sine i form av hvordan verdien produseres, fraktes og markedsføres for kunden og hvordan bedriften finansierer verdiskapningen.
I disse tider er tradisjonelle forretningsmodeller fra industrialderen på vei ut. Forretningsmodellene endres raskt og den største utfordringen for en markedsleder i dag er å ta nytte av de nye konseptene som oppstår. Spesielt er dette i forhold til nyvinninger innenfor teknologiske emner. Ser man på innførselen av Voice-Over-IP (VoIP) og hvordan Telenor håndterte dette i Norge har man et strålende eksempel på dette. Markedslederen innenfor de tradisjonelle teknologiene (her Telenor) ser ikke på den nye teknologien som en utfordrer til deres velfungerende og profitable løsning. Derfor velger de å sitte på gjerdet og vente til noen tar tak og setter denne teknologien ut i livet. De tillater utfordrer å skape en reel kundebase før de selv finner ut at nyvinnigene om enn kan revulosjonere hvordan folk kommuniserer. Når så dette har gått opp for den tradisjonelle markedslederen er det ofte seint å komme inn i markedet. Folk som av natur er nysgjerrige og ser gode besparelser i den nye tkenologien og den nye forretningsmodellen har allerede skiftet tjenesteleverandør og har gått over til nykommeren. Disse kundene er som regel de som befinner seg i lav-ende delen av markedet og er middels til dårlig fornøyd med både pris og ytelse på sin nåværende tjeneste. De føler kanskje at tjenesten de betaler for er over the top, altså mye mer enn det de trenger og kan gjerne ta til takke med dårligere kvalitet i bytte mot lavere pris. I tilfellet VoIP har teknologien nå modent såppass at kvaliteten ikke lenger er dårligere, den kan i mange tilfeller vøære bedre avhengig av tilgjengelig båndbredde osv.Utfordringen for markedslederen blir da å kunne overbevise sine store kunder i høy-ende- markedet om at et bytte også vli være lønnsomt og at kvalitet og fleksibilitet ved den nye tjenesten ikke vil endre seg om de bytter. På denne måten kan en markedsleder komme inn en stund etter oppstartfasen, hoppe over et par utviklingssteg og fortsatt gjøre seg gjeldende med de nye typene forretningsplaner. I et annet tilfelle der markedslederen ikke ser for seg gevinst av den nye forretningsmodellen mens de nye og gamle tjenestene leverer samme kvalitet men til ulik pris, kan markedlselderen i nært forestående rfamtid måtte kutte ned på arbeidskraft og i mange tilfeller legge ned sin bedrift som følge av en sviktende kundebase. Fremskritt i teknologi og endring i forretningsmodeller kan i så måte medføre tapte arbeidsplasser og i et sosiøkonomisk-perspektiv vil dette medføre konsekvenser for samfunnet som helhet. Arbeidere må læres opp til nye yrker hvis de i det hele tatt kommer tilbake til arbeidslivet.
”The digital Transformation”
3. juni, 2008
Sammendrag:
Artikkelen omhandler 10 analysedimmensjoner som kan utgjøre en forskjell mellom digitale og tradisjonelle tjenester. De ti dimmensjonene er:
Informasjonstetthet
- I hvilken grad informasjon følger produktet.
Tilpassningsdyktighet
- I hvilken grad en tjeneste kan tilpasses individuelt bruk.
Elektronisk leverbahet
- I hvilken grad produktet kan leveres elektronisk.
Sammenslåingseffekter
- I hvilken grad like produkter kan kombineres for å gi et helhetlig tilbud. Alt på ett sted.
Kostnader forbundet med søk
- I hvilken grad informasjon om produktet er tilgjengelig (natt/dag, digitalt/analogt).
Sanntidsgrensesnitt
- I hvilken grad informasjon om produktet oppdateres. Hvis informasjonen oppdateres hyppig vil et sanntidsgrensesnitt lønne seg.
Risiko ved kontraktsinngåelse
- I hvilken grad det kan medføre store kostnader hvis en kontrakt missligholdes.
Nettverkseffekter
- I hvilken grad en større brukermasse gir økt bruk av produktet.
Fordeler ved standardisering
- I hvilken grad produktet benytter seg av gjeldene standarder og normer for tilvirkning.
Manglende kompetanser
- I hvilken grad det er mulig å innhente kompetanse i tilfelle bedriften selv ikke besitter den.
Disse 10 dimmensjonene kan hjelpe bedriften i å velge hvilken meglingsstrategi den skal bruke. Artikkelen angir tre mulige varinater for megling: Den første er classic disintermediation, som betyr at alle mellomenn blir tatt ut av verdikjeden. Bedriften må da styre hele showet alene. Den andre er remediation. Denne betyr at i stedet for å kvitte seg med mellommenn så oppfordres bruken av disse. Dette kan være en lur tilnerming hvis bedriften vil fokusere på sin kjernevirksomhet og heller sette bort oppgaver de ikke har tilstrekkelig kompetanse til å utføre. Den siste varianten av megling er netwok-based mediation. Med denne modellen menes at et vell av bedrifter bygger nye strategiske allianser eller partnerskap for å kunne produsere ulike produkter eller tjenester.
De viktigste lærepengene artikkelen viser til er at ikke en modell passer for alle bedrifter. I noen markeder lønner det seg ikke stå alene, mens det i andre markeder kanskje kan være det beste. Problemet ligger i å velge hvilke teknologier fra NIT som skal velges og til hvilket formål. Ved å ta de 10 dimmensjonene i betraktning kan bedrifter avgjøre hvilke meglingsmetoder som er best for dem.
I det følgende vil det bli forsøkt å gjøre en analyse NIT-systemet som NTNU tilbyr.
Informasjonstetthet:
Nettstedet til NTNU tilbyr en stor grad av informasjonstetthet. Man finner informasjon om fag og studieretninger for både vordende, nåværende og forhenværende studenter, informasjon om forskning som utføres og rett og slett informasjon om alt hva NTNU foretar seg. I mange tilfeller kan denne jungelen av informasjon være lett å gå seg bort i. Det kreves som regel tålmodighet for å finne fram til dit man vil ( ref: snart forhenværende student).
Tilpassningsdyktighet:
Gjennom sitt initiativ It’s Learning har NTNU gjort et godt forsøk på å individualisere sitt nett-tilbud. Dette i god Web2.0-stil. Her hentes informasjon fra NTNU sin studentdatabase og studentene kan nyte godt av å bli forevist en side som kun inneholder de fag som man er oppmeldt i. Kritikken mot denne siden går i at de fleste som nye studenter ikke har “peiling” på hva de skal bruke det til. De blir utlevert en blank side og blir instruert til å skrive. I samme web2.0 stil holder ikke dette. Bruekre må få god opplæring i hva som skal til.
Elektronisk leverbahet:
Produktet NTNU tilbyr er i de fleste tilfeller utdanning. Gjennom sitt omtalte It’s Learning åpner dette muligheter for å levere besvarelser etc. I forhold til Elektronisk leverbarhet kan nok ikke utdanning sies å være godt egnet.
Sammenslåingseffekter:
Også under dette punktet kan det være interessant å trekke fram It’sLearning. Her kan studentene kommunisere via en innebygd mail-tjeneste, Instant Messaging og også lage seg egne profiler. Oppgaver kan tas ut og besvares i applikasjonen. Dette medfører at mange tjenster som tidligere har hatt mange forskjellige grensesnitt nå er buntet sammen til en overliggende tjeneste.
Kostnader forbundet med søk:
I denne sammenhengen er det nærliggende å se på søk etter fag. Dette kan på mange måter sammenlignes med kjøp av en bil. Man vil gjerne ha mest mulig informasjon om hva man begir seg ut på før man slår til. Generelt sett har det vært et problem å finne fram til de fagene man ønsker. Man blir som oftest referert til Studiehåndboken. Denne er i mange tilfeller grei å ha med å gjøre, men er man ikke sikker på hva man er ute etter, er det et større problem. Her burde kanskje metoder fra nettverkssystemer settes i verk. Feks. hvilke fag har andre min tilsvarende bakgrunn tatt osv.
Sanntidsgrensesnitt:
Ikke nødvendig i denne sammenheng.
Risiko ved kontraktsinngåelse:
Ikke nødvendig i denne sammenheng.
Nettverkseffekter:
Økt bruk av NTNU sine nettsider deriblant It’sLearning vil ha en god positiv effekt. Særs hvis alle forelesere blir like flinke til å benytte seg av det. I forhold til It’sLearning sin ePortfolio er det en positiv effek hvis så mange som mulig legger ut sitt arbeide. Rent bortsett fra dette har nettverkseffekten lite å si i denne sammenheng.
Fordeler ved standardisering:
Ikke nødvendig i denne sammenheng.
Manglende kompetanser:
Ikke nødvendig i denne sammenheng.
Analysen av NTNU sin bruk av NIT-systemer viser at de har gjort en innsats i å fornye seg og gå over til den digitale fremtiden. Men det er enda langt igjen til man kan si at det er velfungerende.
Nettverkseffekter i Facebook
3. juni, 2008
En nettverkseffekt kan beskrives ved at effekten av et nettverk øker med at antall medlemmer av nettverket øker. Gjennom denne forhøyde effekten vil nettverket bli interessant for flere brukere og antallet medlemmer og effekten øker videre. Dette kan kalles positiv tilbakekobling. I det en kritisk masse er nådd, øker medlemstallet eksponentielt. Dette kalles i litteraturen for snøballeffekten. Når en venn har gått til innkjøp av et gode eller bruker en nettjeneste og skryter hemningsløst av denne, er det stor sannsynlighet for at du selv følger etter. I denne maneren følger kanskje også venner og venners venner etter og man oppnår i så måte nettverkseffekten.
Facebook sin suksess i den senere tid er et godt eksempel på dette. Helt fra starten av har Facebook gått på folkemunnet og munnet ut i et globalt omfattende nettverk av venner og venners venner. Når først en bruker er registrert og har ordenet seg en profil kan han/hun ”legge til” sine bekjente eller andre interessenter. Frasen ”legge til” har gjennom Facebook og andre tilsvarende applikasjoner blitt et synonym for venn. Når så en interessent er ”lagt til” kan informasjon om interesser, smak og behag for den ”tillagte” leses og tolkes dit man måtte ønske. De fleste kjenner til begrepet jungeltelegrafen der informasjon går fra person til person. Å poste sin smak innenfor bøker eller musikk kan tillegges dette begrepet. I en komersiell setting er dette et interessant tema. En person som man indentifiserer seg med (les: har sammenfallende interesser som) kan med god sannsynlighet like de samme bøkene og den samme musikken. Dermed kan de kommersielle aktørene hoppe over store markedsføringskampanjer for nisje-produkter og heller ”satse” på jungeltelegrafen. I Facebook sin sammenheng finnes det mange plugin-applikasjoner til dette formålet. Hvis man har installert samme applikasjon som sin ”tillagte” kan man dele sine siste kulturelle erobringer og man kan se hva andre folk med tilsvarende interesser liker. I litteraturen kalles dette gjerne for Collaborative Filtering (CF) og er hypppig brukt av aktører som iLike(plugin for facebook) og den mer kjente Amazon.com.
Kilder:
Det nye hamskiftet (Arbeidsmanus januar 2008 )
http://de.wikipedia.org/wiki/Netzwerkeffekt
Blogg i vei!
14. januar, 2008
Er litt uklart hva jeg skal blogge om, så da blir det bare en liten post. Er iallefall klar for blogging 
