Sammendrag:

Artikkelen omhandler 10 analysedimmensjoner som kan utgjøre en forskjell mellom digitale og tradisjonelle tjenester. De ti dimmensjonene er:


Informasjonstetthet

  • I hvilken grad informasjon følger produktet.

Tilpassningsdyktighet

  • I hvilken grad en tjeneste kan tilpasses individuelt bruk.

Elektronisk leverbahet

  • I hvilken grad produktet kan leveres elektronisk.

Sammenslåingseffekter

  • I hvilken grad like produkter kan kombineres for å gi et helhetlig tilbud. Alt på ett sted.

Kostnader forbundet med søk

  • I hvilken grad informasjon om produktet er tilgjengelig (natt/dag, digitalt/analogt).

Sanntidsgrensesnitt

  • I hvilken grad informasjon om produktet oppdateres. Hvis informasjonen oppdateres hyppig vil et sanntidsgrensesnitt lønne seg.

Risiko ved kontraktsinngåelse

  • I hvilken grad det kan medføre store kostnader hvis en kontrakt missligholdes.

Nettverkseffekter

  • I hvilken grad en større brukermasse gir økt bruk av produktet.

Fordeler ved standardisering

  • I hvilken grad produktet benytter seg av gjeldene standarder og normer for tilvirkning.

Manglende kompetanser

  • I hvilken grad det er mulig å innhente kompetanse i tilfelle bedriften selv ikke besitter den.

Disse 10 dimmensjonene kan hjelpe bedriften i å velge hvilken meglingsstrategi den skal bruke. Artikkelen angir tre mulige varinater for megling: Den første er classic disintermediation, som betyr at alle mellomenn blir tatt ut av verdikjeden. Bedriften må da styre hele showet alene. Den andre er remediation. Denne betyr at i stedet for å kvitte seg med mellommenn så oppfordres bruken av disse. Dette kan være en lur tilnerming hvis bedriften vil fokusere på sin kjernevirksomhet og heller sette bort oppgaver de ikke har tilstrekkelig kompetanse til å utføre. Den siste varianten av megling er netwok-based mediation. Med denne modellen menes at et vell av bedrifter bygger nye strategiske allianser eller partnerskap for å kunne produsere ulike produkter eller tjenester.

De viktigste lærepengene artikkelen viser til er at ikke en modell passer for alle bedrifter. I noen markeder lønner det seg ikke stå alene, mens det i andre markeder kanskje kan være det beste. Problemet ligger i å velge hvilke teknologier fra NIT som skal velges og til hvilket formål. Ved å ta de 10 dimmensjonene i betraktning kan bedrifter avgjøre hvilke meglingsmetoder som er best for dem.


I det følgende vil det bli forsøkt å gjøre en analyse NIT-systemet som NTNU tilbyr.

Informasjonstetthet:

Nettstedet til NTNU tilbyr en stor grad av informasjonstetthet. Man finner informasjon om fag og studieretninger for både vordende, nåværende og forhenværende studenter, informasjon om forskning som utføres og rett og slett informasjon om alt hva NTNU foretar seg. I mange tilfeller kan denne jungelen av informasjon være lett å gå seg bort i. Det kreves som regel tålmodighet for å finne fram til dit man vil ( ref: snart forhenværende student).

Tilpassningsdyktighet:

Gjennom sitt initiativ It’s Learning har NTNU gjort et godt forsøk på å individualisere sitt nett-tilbud. Dette i god Web2.0-stil. Her hentes informasjon fra NTNU sin studentdatabase og studentene kan nyte godt av å bli forevist en side som kun inneholder de fag som man er oppmeldt i. Kritikken mot denne siden går i at de fleste som nye studenter ikke har “peiling” på hva de skal bruke det til. De blir utlevert en blank side og blir instruert til å skrive. I samme web2.0 stil holder ikke dette. Bruekre må få god opplæring i hva som skal til.

Elektronisk leverbahet:

Produktet NTNU tilbyr er i de fleste tilfeller utdanning. Gjennom sitt omtalte It’s Learning åpner dette muligheter for å levere besvarelser etc. I forhold til Elektronisk leverbarhet kan nok ikke utdanning sies å være godt egnet.

Sammenslåingseffekter:

Også under dette punktet kan det være interessant å trekke fram It’sLearning. Her kan studentene kommunisere via en innebygd mail-tjeneste, Instant Messaging og også lage seg egne profiler. Oppgaver kan tas ut og besvares i applikasjonen. Dette medfører at mange tjenster som tidligere har hatt mange forskjellige grensesnitt nå er buntet sammen til en overliggende tjeneste.

Kostnader forbundet med søk:

I denne sammenhengen er det nærliggende å se på søk etter fag. Dette kan på mange måter sammenlignes med kjøp av en bil. Man vil gjerne ha mest mulig informasjon om hva man begir seg ut på før man slår til. Generelt sett har det vært et problem å finne fram til de fagene man ønsker. Man blir som oftest referert til Studiehåndboken. Denne er i mange tilfeller grei å ha med å gjøre, men er man ikke sikker på hva man er ute etter, er det et større problem. Her burde kanskje metoder fra nettverkssystemer settes i verk. Feks. hvilke fag har andre min tilsvarende bakgrunn tatt osv.

Sanntidsgrensesnitt:

Ikke nødvendig i denne sammenheng.

Risiko ved kontraktsinngåelse:

Ikke nødvendig i denne sammenheng.

Nettverkseffekter:

Økt bruk av NTNU sine nettsider deriblant It’sLearning vil ha en god positiv effekt. Særs hvis alle forelesere blir like flinke til å benytte seg av det. I forhold til It’sLearning sin ePortfolio er det en positiv effek hvis så mange som mulig legger ut sitt arbeide. Rent bortsett fra dette har nettverkseffekten lite å si i denne sammenheng.

Fordeler ved standardisering:

Ikke nødvendig i denne sammenheng.

Manglende kompetanser:

Ikke nødvendig i denne sammenheng.

Analysen av NTNU sin bruk av NIT-systemer viser at de har gjort en innsats i å fornye seg  og gå over til den digitale fremtiden. Men det er enda langt igjen til man kan si at det er velfungerende.

Skriv et svar